Innledning

I Birgitte Tengs saken fikk politiet og påtalemyndigheten kritikk for å ha gått i bekreftelsesfellen ved å fokusere på bevis som svekket Johny Wassbakk, samtidig som de unnlot å forfølge spor som kunne styrke hans sak. Det er prisverdig at domstolen påpeker dette, men domstolen går selv i denne fellen.

Baneheia-saken og teledata-beviset gir et tydelig eksempel på hvordan bekreftelsesfellen kan påvirke rettsavgjørelser. I denne saken ble Viggo Kristiansen feilaktig dømt for drapene i Baneheia, i stor grad basert på vitneutsagn og påstått teknisk bevis. Teledata-beviset, som senere viste seg å være et utelukkelsesbevis som støttet Kristiansens alibi, ble ikke tilstrekkelig vurdert av retten. Dette var et klart tilfelle av bekreftelsesfellen i aksjon, der retten trolig vektla bevis som støttet den opprinnelige mistanken om Kristiansen, samtidig som de undervurderte eller ignorerte bevis som motsa denne mistanken.

I tillegg ble TV 2 frikjent i høyesterett for å ha filmet Viggo Kristiansen utenfor rettslokalet, med argumentet om at samfunnet hadde rett til å få innsikt i hans personlighet. Dette viste seg å være en feilaktig antagelse, da Kristiansen senere ble frikjent. Dette eksemplet viser hvordan bekreftelsesfellen kan føre til at mediene og samfunnet i stor grad stoler på eksisterende oppfatninger og fordommer, og dermed kan det påvirke rettssaken og resultatene på en urettferdig måte.

Det er grunn til å anta at dette er betydelig utfordring i saker etter lov om barn og foreldre.
For å få en indikasjon på omfanget av dette problemet ble de som er tilknyttet debattforumet til Foreningen 2 Foreldre spurt om konkrete og dokumenterbare eksempler på strukturelle skjevheter som hadde ført til kjennelser som ikke hadde vært til barnets beste.

Det er et lite utvalg respondenter knyttet til denne analysen, men funnene bekrefter det en kunne anta.
Det er rammer flere menn enn kvinner, og det rammer menn med en ikke-norsk opprinnelse mer enn norske menn. De kvinnene som er rammet har typisk en ikke norsk opprinnelse. Ett lite antall kvinner med norsk opprinnelse rammes også, de har typisk barn med menn som har en spesiell staturs eller tilknytning til lokalsamfunnet, med for eksempel relasjoner til ressurser i barnevern eller domstolen, eller vesentlig bedre økonomi.

Faren med ikke norsk bakgrunn har ikke selv svart, hans opplevelser er formidlet igjennom en journalist. Hans eksempler er følgelig ikke en del av analysen, men bekrefter den tendensen som analysen viser.
Dette er ikke ment å være et forskningsarbeide etter de prinsippene som gjelder der, men som et innspill til en viktig samfunnsdebatt, som dessverre er fraværende. Og som da også er i tråd med funnene i artikkelen, knyttet til enkelte forskermiljø sitt implisitte bias.

bekreftelsesfellen og implisitt bias.

Bekreftelsesfellen (bekreftelsesskjevhet) og implisitt bias kan ha alvorlige konsekvenser i rettssystemet, inkludert samværssaker, og kan potensielt føre til urettferdige dommer eller justismord. Her er hvordan disse to psykologiske fenomenene kan påvirke utfallet:

Implisitt Bias

Implisitt bias refererer til de ubevisste holdningene eller stereotypiene som påvirker vår forståelse, handlinger og beslutninger. Disse biasene er automatiske, ufrivillige og ofte rotfestet i samfunnsmessige normer eller personlige erfaringer.

Hvordan det fører til feil avgjørelser:

Implisitt bias kan påvirke hvordan vitnesbyrd vurderes, skyld tilskrives, eller straffer utdeles, basert på rasemessige, kjønnsmessige eller sosioøkonomiske stereotypier, heller enn objektive bevis. Det har lenge vært kjent at mennesker som er ansett for å være pene, slanke og høye, behandles mildere i domstolen, enn de som er ansett å være mindre pene, overvektige og lave.
I Baneheia ble det skapt et inntrykk av at Viggo Kristiansen var ruvende/truende, et monster, mens Jan Helge Andersen var mer unnselig.

Implisitt Bias i forskermiljøet fører til at forskning som kommer i konflikt med ens ubeviste holdninger avvises eller problematiseres. Det er en utbredt oppfatning at det i deler av kjønnsforsker miljøet er en implisitt bias knyttet til narrativ om kjønns- og foreldreroller, dette fører til at forskning knyttet til for eksempel foreldrefiendtlighet, eller kvinners vold avvises eller underkjennes.
Barne- og familiedepartementet har tidligere gitt ut et direktiv til domstolen og barnevern om at påstander om foreldrefremmedgjøring skal avvises på generelt grunnlag, et mer åpenbart eksempel på implisitt bias skal en vel lete lenge etter.

Bekreftelsesfellen (Confirmation Bias)

Bekreftelsesfellen er en kognitiv skjevhet som får individer til å søke etter, tolke, favorisere og huske informasjon på en måte som bekrefter deres forhåndsoppfatninger eller hypoteser, mens de ignorerer eller nedvurderer motstridende informasjon. Dette skjer fordi det er mer komfortabelt for hjernen å behandle informasjon som er i tråd med det vi allerede tror, noe som kan føre til en skjev vurdering av bevis.

Hvordan det fører til feil avgjørelser:

En dommer, jury eller sakkyndig kan være mer tilbøyelig til å legge merke til og vektlegge bevis som støtter deres tidlige oppfatning av en saks skyld eller uskyld, mens de ignorerer bevis som kan stille spørsmålstegn ved denne oppfatningen.

Samspillet mellom bekreftelsesfellen og implisitt bias

Bekreftelsesfellen og implisitt bias kan forsterke hverandre. For eksempel, hvis noen har en ubevisst fordom mot en bestemt gruppe mennesker (implisitt bias), kan de ubevisst søke etter eller tolke informasjon på en måte som bekrefter denne fordommen (bekreftelsesfellen). Dette samspillet kan gjøre feil avgjørelser mer sannsynlige, ettersom det skaper en selvforsterkende syklus av skjev informasjonsbehandling.

Bekreftelsesfellen og implisitt bias i samværssaker

Bekreftelsesfellen og implisitt bias kan ha en betydelig innvirkning på avgjørelser i samværssaker, ofte til skade for rettferdige og balanserte utfall. Disse kognitive skjevhetene kan påvirke hvordan dommere, advokater, og andre involverte i rettssystemet oppfatter bevis, vitnesbyrd, og partenes karakter, noe som kan føre til feilaktige avgjørelser som ikke nødvendigvis reflekterer barnets beste interesser. Her er hvordan disse to psykologiske fenomenene kan spille inn:

Implisitt Bias i Samværssaker

Implisitt bias kan føre til at beslutningstakere, ofte ubevisst, lar stereotyper eller forutinntatte meninger om kjønn, rase, seksuell orientering, sosioøkonomisk status eller livsstil påvirke deres avgjørelser i samværssaker. Dette kan skje selv om disse faktorene ikke har noen relevans for foreldrenes evne til å gi et kjærlig og støttende hjem for barnet.

Favorisering Basert på Likhet:
Beslutningstakere kan favorisere en forelder som de ubevisst føler en større grad av likhet med, enten det gjelder bakgrunn, verdier eller oppfatninger. Dette kan føre til at den andre forelderen ikke blir vurdert rettferdig, basert på faktiske bevis og fortjenester i saken.

Bekreftelsesfellen i Samværssaker

Tidlig Danning av Oppfatninger:
Dersom en dommer, sakkyndig eller barnevernet tidlig i en sak danner en oppfatning om hvilken forelder som er "bedre" basert på begrenset informasjon, kan bekreftelsesfellen føre til at vedkommende selektivt søker etter og vektlegger informasjon som støtter denne oppfatningen. Dette kan inkludere å gi mer oppmerksomhet til positive vitnesbyrd om den foretrukne forelderen og nedtone eller ignorere informasjon som viser den andre forelderen i et positivt lys.

Ignorering av Motstridende Bevis:
Bekreftelsesfellen kan også føre til at beslutningstakere overser eller undervurderer bevis som motsier deres opprinnelige antagelser. Dette kan resultere i en skjevhet mot den forelderen de opprinnelig favoriserte, selv om det finnes betydelige bevis for at det ville være i barnets beste interesse å ha et mer positivt syn på den andre forelderen.

Undervurdering av den Utsatte Forelderen:
Når en forelder aktivt demoniserer den andre, kan retten vurdere den utsatte forelderen som mindre egnet uten tilstrekkelig grunnlag. Dette kan føre til urimelige avgjørelser om samvær og omsorgsrett.

Konsekvenser

Kombinasjonen av bekreftelsesfellen og implisitt bias i samværssaker kan føre til avgjørelser som ikke nødvendigvis er i barnets beste interesse, men heller reflekterer dommerens eller andre beslutningstakeres personlige skjevhet og forutinntatte meninger. Det er kjent at partenes opptreden i rettssalen kan spille inn på rettens avgjørelser. Hvor kvinners følelsesmessige uttrykk kan påkalle sympati, mens det samme for menn kan føre til antipati. Hvordan en part opptrer i en rettssal eller i møte med barnevernet har selvfølgelig ingenting med hvordan vedkommende er som omsorgsperson, men det bidrar til å bekrefte beslutningstageres implisitte bias.

Dette understreker behovet for omfattende opplæring og bevisstgjøring om disse skjevhetene blant jurister, sakkyndige og i barnevernet, samt utvikling av retningslinjer og praksiser som kan hjelpe med å minimere deres innvirkning på beslutningsprosessen, for å sikre at avgjørelser i samværssaker er rettferdige, objektive og i barnets beste interesse. De fleste områder innen forskning, revisjon eller andre former for utredninger, har kontrollmekanismer som har til hensikt å avdekke strukturelle skjevheter. Dette er fraværende i retten og i barnevernet.

Foreldrefremmedgjøring

Foreldrefremmedgjøring refererer til en prosess hvor et barn blir manipulert eller presset til å vise urimelig frykt, respektløshet eller fiendtlighet mot en forelder, besteforelder eller annet familiemedlem, som følge av påvirkning fra den andre forelderen eller på grunn av familiens dynamikk. Dette kan skje i konteksten av separerte eller skilte foreldre, hvor en forelder, enten bevisst eller ubevisst, forsøker å underminere barnets forhold til den andre forelderen. Foreldrefremmedgjøring kan ha dype og langvarige negative effekter på den mentale og emosjonelle helsen til barnet, og det kan forstyrre barnets evne til å opprettholde et sunt forhold til begge foreldrene.

Foreldrefremmedgjøring kan som sagt være bevist eller ubevist. Det kan være bevist som et ønske om hevn eller et ønske om å få mest samvær, på tross av at foreldren vet at den andre forelderen er en god omsorgsperson. Det kan også skje ubevist ved at den ene forelderen er fastlåst i et ensidig og urasjonelt negativt syn på den andre.

Kjennetegn ved foreldrefremmedgjøring inkluderer:

Negativ påvirkning:
Den fremmedgjørende forelderen snakker negativt om den andre forelderen foran barnet, deler upassende detaljer om forholdets sammenbrudd, eller fremstiller den andre forelderen i et dårlig lys, med mål om å påvirke barnets oppfatning.

Barnets avvisning:
Barnet begynner å avvise, unngå eller vise åpen fiendtlighet mot den målrettede forelderen uten objektiv eller rimelig grunn. Dette kan inkludere gjentatte negative uttalelser om den målrettede forelderen, som de kan ha adoptert fra den fremmedgjørende forelderen.

Interferens med kommunikasjon og samvær:
Den fremmedgjørende forelderen kan prøve å forstyrre, begrense eller blokkere barnets kommunikasjon med den andre forelderen, samt sabotere planlagt samvær eller spesielle anledninger.

Manipulering av barnets oppfatninger:
Gjennom manipulering og press kan barnet bli overbevist om at den målrettede forelderen ikke elsker dem, er farlige, eller på annen måte ikke er verdige barnets kjærlighet og oppmerksomhet.

Konsekvenser av foreldrefremmedgjøring:

Foreldrefremmedgjøring kan ha alvorlige og varige konsekvenser for barnets emosjonelle og psykologiske velvære, inkludert:

• Forstyrrelser i barnets trygge tilknytning til begge foreldre, som kan påvirke deres fremtidige relasjoner.
• Økt risiko for psykiske helseproblemer, som angst, depresjon, og lavt selvbilde.
• Problemer med sosial tilpasning og konflikthåndtering i relasjoner utenfor familien.

Bekjempelse av foreldrefremmedgjøring krever ofte intervensjon fra familierettssystemet og profesjonelle terapeuter som spesialiserer seg på familieterapi og konfliktløsning, for å fremme en mer balansert og sunn foreldrerelasjon som tjener barnets beste interesser.
Men det er grunn til å være bekymret for at implisitt bias fører til at disse miljøene ikke tar dette alvorlig nok.

Bekreftelsesfellen og Implisitt bias sammen med foreldrefiendtliggjøring i samværssaker

Når foreldrefremmedgjøring opptrer sammen med bekreftelsesfellen og implisitt bias i samværssaker, kan situasjonen bli spesielt kompleks og utfordrende. Dette kan forsterke de negative effektene av bekreftelsesfellen og implisitt bias på flere måter:

Forverring ved Implisitt Bias

Implisitt bias kan føre til at enkelte dommere eller sakkyndige har ubevisste antakelser om hvilken type forelder som er "sannsynlig" til å drive med foreldrefremmedgjøring, basert på kjønn, rase, eller sosioøkonomisk status. Dette kan skje selv i fravær av solid bevis, og påvirke beslutningstakingen. Dette kan føre til at den som faktisk bedriver foreldrefremmedgjøring ikke blir avslørt, mens den annen part får disse anklagene mot seg.

Forsterket Avvisning:

Når implisitt bias kombineres med foreldrefremmedgjøring, kan det føre til en enda sterkere avvisning av den anklagede forelderens perspektiv og rettigheter, basert på en ubevisst tro på at de "må være skyldige."

Forsterkning av Bekreftelsesfellen

Selektiv Tolking:
Hvis en dommer, sakkyndig, eller annen beslutningstaker allerede har en forutinntatt mening mot en av foreldrene (kanskje påvirket av implisitt bias), kan foreldrefremmedgjøring forsterke denne skjevheten. De kan ubevisst søke etter, tolke, og gi mer vekt til bevis som bekrefter deres opprinnelige syn, og ukritisk legge negative karakteristikker knyttet til den utsatte forelderen til grunn.

Forsterkning av Negative Stereotypier:
Foreldrefremmedgjøring kan også forsterke negative stereotypier eller fordommer mot den anklagede forelderen, noe som ytterligere skader deres sak og kan føre til urettferdige beslutninger.

Konsekvenser

Urettferdige Utfall:
Samspillet mellom foreldrefremmedgjøring, bekreftelsesfellen, og implisitt bias kan resultere i svært urettferdige utfall, hvor en forelder urettmessig mister samværsrett eller tildeles en urimelig begrenset samværsordning.

Langvarig Skade:
Disse skjevhetene kan forårsake langvarig skade på forholdet mellom barn og forelder, og bidra til å opprettholde eller forsterke fremmedgjøringsdynamikken, til skade for barnets velferd og relasjonen mellom forelder og barn.

Det er avgjørende at rettssystemet anerkjenner og adresserer risikoen for bekreftelsesfellen og implisitt bias, spesielt knyttet til saker hvor en part anser seg utsatt for foreldrefremmedgjøring. Dette krever grundig opplæring, bruk av objektive beslutningsprosesser, og, når det er mulig, innsikt fra nøytrale tredjeparter for å sikre at beslutninger er rettferdige og basert på barnets beste.

Når bekreftelsesfellen og foreldrefiendtliggjøring er til stede i samværssaker, er det en betydelig risiko for at retten kan komme til konklusjoner som ikke er i tråd med lovens hensikt om å beskytte barnets beste interesser. Dette kan manifestere seg på flere måter:

Barnets beste kan settes i bakgrunnen:
Når foreldrefiendtliggjøringen og bekreftelsesfellen/implisitt bias er til stede, kan retten miste fokus på det viktigste aspektet av samværssaken, nemlig hva som er best for barnet. Avgjørelser kan i stedet være preget av forutinntatte holdninger og personlige synspunkter.

For å unngå slike feilaktige beslutninger i samværssaker er det viktig at rettssystemet, barnevernet og sakkyndige er oppmerksom på disse potensielle utfordringene. Dette kan inkludere grundig opplæring for dommere og rettspersonell om bekreftelsesfellen og hvordan den kan påvirke vurderingen av saker. Det er også svært viktig å oppmuntre til uavhengig gransking av påstander om foreldrefiendtliggjøring for å sikre at beslutningene er basert på fakta og ikke forutinntatte holdninger.
I tillegg bør retten i større grad stille krav til sakkyndige eksperters kompetanse og uavhengighet. Sakkyndig skal bidra til en objektiv og grundig vurdering av samværssaken, da er det viktig at retten stiller krav til kvaliteten på sakkyndiges arbeid, og sørger for at sakkyndiges rapport er i tråd med de retningslinjer og veiledere som er utarbeidet for å heve kvaliteten på sakkyndiges arbeid.

Domstolen er for lite kritiske til kvaliteten til sakkyndiges vurderinger. Sakkyndigvurderinger av god kvalitet kan hjelpe til med å unngå bekreftelsesfellen og sikre at rettslige beslutninger er i samsvar med lovens hensikt om å beskytte barnets beste interesser. Samlet sett er det nødvendig å være bevisst på hvordan strukturelleskjevheter kan påvirke rettssystemet og arbeide aktivt for å minimere dens innvirkning i samværssaker.

Hvilke reelle konsekvenser for dette for foreldre i samværskonflikter?

Strukturell sammenstilling av data

For å analysere og gruppere tekstene gitt av respondentene som hevder seg utsatt for bekreftelsesfellen og foreldrefremmedgjøring, er de organisert etter tre hovedområder:
Domstolen, Sakkyndig, og Barnevernet.

Domstolen

M: Beskriver hvordan retten dømte mot sakkyndiges anbefaling om samværsomfang, ignorerte sakkyndiges rapporter, og avviste viktig dokumentasjon og vitnemål som var til mors ugunst.
Retten avskar barnehagens vitnemål til gunst for far, underslo viktige dokumenter, og la urimelig stor vekt på tvilsomme vitner til mors gunst.

Ma: Forteller om en dommer som raskt favoriserte barnets far og ignorerte bevis og vitner som støttet hennes sak. Retten overså fars psykiske helseproblemer og la vekt på en inhabil sakkyndig rapport.

Sakkyndig

M: Refererer til flere sakkyndige med ulike konklusjoner – fra de som anbefalte mer samvær med far for å motvirke foreldrefiendtliggjøring, til de som unnlot å rapportere barnets ønsker om mer samvær med far, og til de som ga anbefalinger om stans i samvær uten å ha møtt faren.
Retten fulgte strukturelt de sakkyndige som uttalte seg kritisk til far. Retten var ikke nødvendig kritiske til sakkyndige som raskt gjorde som opp en mening om foreldrenes omsorgskompetanse.

OA: Snakker om sakkyndiges observasjoner påvirket av en språkbarriere, hvor mor og barnet ikke snakket norsk og sakkyndig ikke snakket spansk. Sakkyndig hadde dermed ingen mulighet til å avdekke forsøk på foreldrefremmedgjøring. Samt et fokus som lå mer på mor enn barnets beste interesser

Barnevernet

H: Beskriver hvordan barnevernet opprettholdt anklager uten bevis og hvordan hans negative reaksjoner på anklagene ble tolket som mangel på selvinnsikt. Det samme beskriver T

K: Barnevernet drøftet ikke gjentatte anmeldelser og henleggelser mot far, gav støtte til mor i en barnefordelingssak tross tidligere rettslige avgjørelser til fars gunst, barnevernet gav feilinformasjon til BUP.

T: Diskuterer hvordan barnevernet bidro til en situasjon av foreldrefremmedgjøring ved å spre udokumentert synsing om farens psykiske helse til barnet og ved å opprette en bekreftelsesfelle gjennom ensidige rapporter. Barnevernet gjorde det ikke klar sine rapporter om uttalelser fra barnet kom fra barnet selv, eller var gjenfortalt og følgelig da også mulig farget, av mor

Tverrgående Temaer

Noen av tekstene berører flere områder samtidig og viser hvordan bekreftelsesfellen og foreldrefremmedgjøring kan være et resultat av samspillet mellom domstolen, sakkyndige, og barnevernet.
For eksempel:

M og Ma belyser hvordan domstolens beslutninger ofte er basert på et selektivt og spekulativt utvalg av sakkyndiges rapporter, som igjen kan være påvirket av barnevernets innspill og rapporter.

H, K, og T viser hvordan barnevernets handlinger og rapporter kan påvirke både domstolens og sakkyndiges vurderinger.

Disse tilfellene illustrerer kompleksiteten og utfordringene i samværssaker, hvor bekreftelsesfellen og implisitt bias fra ulike hold kan føre til feilaktige avgjørelser og negativt påvirke barnets beste. Det understreker behovet for økt bevissthet, objektivitet, og samarbeid mellom alle involverte parter for å sikre rettferdige og velinformerte beslutninger.

Analyse

For å gi en dypere analyse av hvordan bekreftelsesfellen og foreldrefremmedgjøring kan manifestere seg og påvirke utfallene i samværssaker gjennom domstolen, sakkyndige, og barnevernet, analyseres hver gruppes rolle og utfordringer mer detaljert:

Domstolen

Problemstillinger:

Selektiv Aksept av Bevis:

Domstolene kan være utsatt for bekreftelsesfellen ved at de selektivt aksepterer bevis som støtter en foretrukket narrativ eller forutinntatt mening, mens de avviser eller undervurderer bevis som motstrider denne oppfatningen. Dette kan være spesielt tydelig i M og Mas fortellinger, hvor domstolen ignorerer eller feiltolker sakkyndiges anbefalinger og vitnemål som ikke passer med dommerens syn.

Forutinntatte Oppfatninger:
Dommeres forutinntatte oppfatninger om foreldre basert på kjønn, etnisitet, eller sosioøkonomisk status kan også påvirke deres beslutninger, noe som kan føre til urettferdige samværsavtaler eller foreldreansvar.

Sakkyndige

Problemstillinger:

Sakkyndiges rapporter og anbefalinger kan være farget av egne forutinntatte meninger eller implisitt bias, som i tilfellene beskrevet av M, hvor sakkyndige enten ignorerte barnets uttalte ønsker eller ga anbefalinger uten å ha møtt begge involverte parter.

Alder og Kompetanse:
Sakkyndig nr 4s i Ms tilfelle, hvor en sakkyndig var betydelig redusert i kognitiv funksjon grunnet høy alder (77år), peker på viktigheten av å vurdere sakkyndiges kompetanse og evne til å gi nøyaktige og relevante evalueringer.

Barnevernet

Problemstillinger:

Feiltolkning og Bias:
Barnevernets handlinger, som sett i H og T's eksempler, kan være preget av bekreftelsesfellen ved at de fortsetter å forfølge saker basert på antagelser eller feiltolkninger av bevis, selv i mangel av konkrete bevis for mistanke.

Foreldrefremmedgjøring:
Barnevernets støtte til en forelder over den andre, uten objektiv grunn, som K beskriver, kan bidra til eller forsterke foreldrefremmedgjøring ved å skape eller opprettholde et negativt bilde av den andre forelderen. Som igjen kan føre til avgjørelser i domstolen som ikke er til barnets beste.

Tverrgående Utfordringer

Kommunikasjon og Samarbeid:
Mangel på effektiv kommunikasjon og samarbeid mellom domstolen, sakkyndige, og barnevernet kan forsterke misforståelser og feilaktige beslutninger. Dette samarbeidet bør være basert på et felles mål om å sikre barnets beste, med en grundig vurdering av all tilgjengelig informasjon.

Behov for Opplæring og kontrollmekanismer:
Alle parter involvert i samværssaker – dommere, sakkyndige, og barnevernsarbeidere – trenger kontinuerlig opplæring i å identifisere og motvirke egen bekreftelsesfelle og implisitt bias. Det er også helt nødvendig at det utarbeides kontrollmekanismer som for å avdekke strukturelle skjevheter. Dette inkluderer forståelse for hvordan bias kan påvirke beslutninger og arbeidet med å utvikle strategier for å motvirke dem.

Ved å adressere disse utfordringene og jobbe proaktivt for å redusere innflytelsen fra bekreftelsesfellen og foreldrefremmedgjøring, kan rettssystemet og barnevernet bedre tjene barnets interesser og sikre mer rettferdige og balanserte utfall i samværssaker.